"Four Quartets" er det anerkjente verket som markerer slutten av den produktive perioden til Nobelprisvinneren T. S. Eliot. Forfatteren selv betraktet dette som sitt mest betydningsfulle arbeid, og det er en dyp og omfattende komposisjon som utvider den åndelige visjonen introdusert i "The Waste Land." Boken består av fire sammenkoblede dikt: "Burnt Norton," "East Coker," "The Dry Salvages," og "Little Gidding." Gjennom disse diktene tar Eliot opp åndelige, filosofiske og personlige temaer, og bruker symbolske allusjoner samt litterære og religiøse referanser fra både østlig og vestlig tenkning. "Four Quartets" står som en kulminasjon av Eliots karriere, og festet ham som en av de mest fremragende poetene i det tyvende århundre, i tillegg til å være en av de sentrale skikkelsene i modernismens utvikling.
