Spørsmålet om hvorvidt de vestlige partisystemene var i ferd med å bli mer ustabile og de elektoralene mer volatile, hadde allerede på slutten av 1970-tallet blitt en sentral del av studiet av moderne europeisk politikk. På denne tiden pekte mye av litteraturen på at Vest-Europa opplevde en fase med partinedbrytning, avkobleing og forvitring, samt at tradisjonell massepolitikk var i ferd med å gjennomgå en transformasjon. I denne første bokanalysen av emnet, har Stefano Bartolini og Peter Mair overbevisende vist hvordan dette fokuset på endring i stor grad har vært misforstått og feilplassert. Dette verket er også den første systematiske og konseptuelle tilnærmingen som sammenfører studiet av valgforskyvninger og vedvarende skillelinjer, og har siden blitt en av de fremste utgivelsene innen studiet av valgpåvirkning i Europa. Forfatterne undersøker mønstre av valgpersistens og endring i Vest-Europa fra 1885 til 1985, og de vurderer hva disse mønstrene indikerer med hensyn til vedvarende politiske forhold.
