I løpet av de siste femti årene har urfolkspolitikk blitt et stadig viktigere studieområde. Urfolk over hele verden krever anerkjennelse av rettighetene til selvbestemmelse. Kampene for politisk representasjon blant urfolk formes av historiske og sosiale forhold som er spesifikke for deres nasjoner, men til tross for dette finnes det mange delte erfaringer. Hva er noen av likhetene, forskjellene og fellesnevnere når det gjelder urfolks representasjon, deltakelse og mobilisering? Denne antologien gir et komparativt perspektiv på institusjonelle ordninger som sikrer ulike grader av urfolkrepresentasjon, inkludert former for selvorganisering så vel som statlig opprettede representasjonsstrukturer. Et variert utvalg av komparative studier og landspesifikke analyser gir en rikholdig kilde til informasjon om institusjonelle ordninger og prosesser som mobiliserer urfolk, samt hvordan de forhandler om allianser og håndterer konflikter.
