I Neil Pearts reiseskildring får vi et innblikk i hans tanker, observasjoner og opplevelser mens han sykler gjennom Vest-Afrika. Hans unike og kraftfulle skrivestil har gjort ham til en av rockens største tekstforfattere. I boken deler han sine ekstraordinære opplevelser, fra plager forårsaket av dysenteri, til en konfrontasjon med en bevæpnet soldat, og det å navigere på støvete veier langt unna de vanlige turiststiene. Gjennom sin reise avdekker Peart ikke bare den fysiske reisen, men også det emosjonelle landskapet han beveger seg i, samt de ulike 'maskene' han oppdager at han bærer. Han reflekterer over hvordan sykling er en utmerket måte å reise på, spesielt i Afrika. Den gir en følelse av uavhengighet og mobilitet, samtidig som det tillater en å bevege seg i et tempo som lar en møte lokale folk. Enten det er den gamle bonden som hever hånden og hilser med et 'Du er velkommen', de utrettelige kvinnene som smiler til forbipasserende syklister, eller barna hvis latter lyder fra de enkleste hjem, fremhever Peart hvordan slike møter beriker reisen.
