Edda-dikta er et vitalt verk i den førkristne nordiske litteraturen hvor leserne får innblikk i stor diktekunst og dype perspektiver på vikingtidens verdsbilde, gudelære og livsvisdom. Opprinnelsen til eddadikta er fortsatt uklar; vi kjenner ikke til verken tid eller sted for deres tilblivelse, eller hvem forfatterne var. Noen av de eldste diktene kan ha røtter tilbake til folkevandringstiden, mens de yngre sannsynligvis stammer fra tiden etter landnåmet på Island. Landnåmsmennene kan ha brakt med seg de eldste diktene, som har blitt overlevert muntlig i generasjoner, før islendingene nedskrev dem på 1200-tallet. I denne første boken av tre, gjendikter forfatteren og statsstipendiat Knut Ødegård samtlige eddadikt, som også inneholder omfattende forklaringer. I dette bandet finner vi de to betydningsfulle verkene 'Voluspå' og 'Håvamål'. Ødegård er anerkjent for sin tidligere arbeidsinnsats med kritikerroste gjendiktninger av islandske middelalderkvad som 'Lilja' og 'Geisli', og hans lyrikk har blitt oversatt til 30 språk. 'Voluspå' presenterer den synske volvas visjoner av verdens historie, fra skapelsen til verdens undergang, men med et håp om en ny og harmonisk verden. 'Håvamål', derimot, er Odins tale, hvor han gir råd om mellommenneskelig omgang og høvisk oppførsel, samtidig som det gir et innblikk i den hedenske tids mystikk, runekunst og trolldomsdikt. Vigdís Finnbogadóttir, verdens første kvinnelige president, siterte ofte fra eddadikta i sine taler. I forordet reflekterer hun over kvinners rolle både i gudeverden og som kulturformidlere i det førkristne samfunnet, der volva representerer en visdom som advarer mot kaos og ødeleggelse av liv.
