I boken "Affirming Divergence" utforsker Alex Tissandier det mangfoldige og ambivalente forholdet mellom filosofene Leibniz og Deleuze. Deleuze gir oss to motstridende oppfatninger av Leibniz. På den ene siden fremstår Leibniz som en konservativ teolog som søker å rettferdiggjøre ordenen og harmonien i en verden styrt av Gud. På den andre siden avdekker Deleuze en mer radikal side av Leibniz, der han blir hevdet som en revolusjonerende tenker, ifølge Deleuze, med "den mest sinnssyke idéproduksjonen vi noen gang har vært vitne til i filosofien". Tissandier dykker inn i denne komplekse karakteriseringen for å kaste lys over to sentrale ideer i Deleuze's egen filosofi: en forståelse av forskjell som ikke kan reduseres til en relasjon av motsigelse, samt en beskrivelse av verdens opprinnelse som ikke forutsetter en struktur av representasjon. Gjennom dette arbeidet belyser Tissandier den teoretiske dybden i Deleuze's tenkning og hans avhengighet av Leibniz's tvetydige status i filosofihistorien.
