Boken "Antonia White and Manic-Depressive Illness" tar for seg forfatterens skrifter i lys av hennes kamp med manisk-depressiv sykdom. Antonia White ble feilaktig diagnostisert med schizofreni, da hun i realiteten led av bipolar lidelse. Denne misforståelsen førte henne til å søke hjelp innen psykoanalyse og katolisisme i håp om å løse de følelsesmessige konfliktene hun mente var årsaken til hennes ustabile humør, uforklarlige atferd og skrivetørke. I denne studien blir Whites skriving analysert i konteksten av hennes manisk-depressive sykdom for å vise hvordan feildiagnosen påvirket de identitetsfortellingene hun konstruerte i sine selvbiografiske skrifter, hvilket igjen ble grunnlaget for hennes sterkt selvbiografiske fiksjon. Whites selvfortellinger har dermed påvirket kritiske tolkninger av hennes verk, mens fiksjonen hennes ikke har blitt tilstrekkelig undersøkt som uttrykk for affektiv lidelse. Gjennom å sette Whites livsskriving og fiksjon i sammenheng med manisk-depresjon og narrativ identitet, foreslår "Antonia White and Manic-Depressive Illness" en ny tilnærming til forståelsen av hennes arbeid.
