Siden 1990-tallet har arabisk eksillitteratur i Europa blitt stadig mer preget av perspektivet til flyktninger, asylsøkere, papirløse migranter og andre som befinner seg utenfor normativt definerte statsborgerskap. I denne boken analyserer Johanna Sellman de skiftende estetiske og politiske dimensjonene innen arabisk eksillitteratur. Hun viser hvordan kulturelle møter mellom øst og vest, politisk engasjement, og modernistiske forståelser av eksil, som tidligere dominerte i den 20. århundres arabiske eksillitteraturen, nå gir vei til en litteratur som utforsker dynamikken bak tvungen migrasjon og de grenseoverskridende områdene av grenser og grenseområder.
