I boken "Biopolitics After Truth" re-evaluerer Sergei Prozorov grundig de sentrale teoriene innen biopolitikk i en tid preget av post-sannhet. Forfatteren argumenterer for at det å fortelle sannheter har en positiv rolle i demokratiseringen av biopolitisk styring. Gjennom en genealogisk tilnærming undersøker Prozorov opprinnelsen til det nåværende post-sannhetsregimet, med særlig fokus på tidlig post-kommunistisk politikk. Boken presenterer en nyskapende teori om talehandlingene knyttet til sannhet i demokratisk biopolitikk, og trekker inn kjente eksempler fra dagens politiske landskap, som Vladimir Putin, Donald Trump, Greta Thunberg og Brexit. Post-sannhetspolitikkens motstandskraft ligger i dens tilsynelatende demokratiske natur, som påstår å utfordre byråkratisk depolitikalisering og ekspertveldet, samt fraværet av alternativer til den hegemoni-aktige politikken. Prozorov avviser denne tolkningen og advarer om at post-sannhetsideologien fører til en nedbrytning av det offentlige rom, som er avgjørende for demokratisk styring. I stedet for å muliggjøre motstand mot ekspertbasert biopolitikk, undergraver dette paradigmet demokratiske prinsipper.
