I stedet for å betrakte kristendommen som en utvilt fortsettelse av en helt unik jødedom, som er fremmed for den mediterranske religionen, argumenterer denne boken for en gjennomgripende religiøs dynamikk basert på tre sentrale former: religionen knyttet til hverdagslige sosiale utvekslinger, den borgerlige religionen og religionen til frilansinger med litterære ferdigheter. Disse formene, som krysser etnisk definerte kulturer som jødisk, gresk og romersk, gir et nytt perspektiv på tidlig kristen litteratur og forklarer dens religiøsitet. Kapitlene presenterer teorien og illustrerer den på ulike måter, blant annet med essays om Paulus' brev, Matteusevangeliet og problemstillinger rundt studiet av de kristne begynnelsene. Denne tilnærmingen gir en alternativ forståelse av jødedommen og kristendommen innenfor den mediterranske religionen og dens intellektuelle kulturer, ved å hente inn kraftfulle nye verktøy for å teoretisere religion på en bredere måte.
