I en tid preget av post-sannhet er vi vitne til en bølge av desinformasjon, pseudovitenskap og utbredt skepsis til ekspertkunnskap. Denne boken utforsker hvordan illiberale demokrater setter premissene for den politiske debatten, noe som underminerer autoriteten til vitenskapelige institusjoner. Liberal-demokratiske politikere står overfor en utfordring hvor de må håndtere denne trusselen, men ifølge forfatteren er ikke liberalteoretikere i samme grad villige til å ta opp kampen. De har aldri aktivt søkt å konfrontere den dystopiske oppfatningen av en verden der borgere ikke klarer å skille mellom eksperter og pseudo-eksperter, eller vitenskap og pseudovitenskap. De dominerende liberale teoriene hviler på antakelsen om at innbyggerne enten er kompetente til å delta i vesentlige politiske beslutninger, eller at de enkelt kan tilegne seg slik kompetanse. Boken presenterer en tankevekkende og provoserende refleksjon om hvordan både teorien og praksisen rundt liberaldemokrati må endres dersom vi anerkjenner denne bekymringsfulle realiteten.
