Boken 'Discourse in Late Modernity' belyser hvordan kritisk diskursanalyse er godt posisjonert for å adressere empirisk forskning og teoribygging innen samfunnsvitenskapene. Spesielt fokuserer den på forskning og teori knyttet til de semiotiske og språklige aspektene av den sosiale verden. I verket plasseres kritisk diskursanalyse som en form for kritisk sosial forskning i relasjon til ulike teorier, fra vitenskapsfilosofi til sosial teori, og fra statsvitenskap til sosiologi og lingvistikk. For det første klargjør forfatterne de ontologiske og epistemologiske antakelsene bak kritisk diskursanalyse – hva den anser som den sosiale verdens bestanddeler og hvordan den tilnærmer seg studiet av disse. Gjennom dette peker de på forbindelsene mellom kritisk diskursanalyse og kritisk samfunnsvitenskapelig forskning generelt. For det andre relateres kritisk diskursanalyse til sosial teori ved å etablere et forskningsprogram for dagens sosiale liv basert på fortellinger fra senmoderniteten, med særlig vekt på Giddens' narrativer.
