Amerikanske filmer om smittsomme sykdommer har både reflektert og formet de dominerende kulturelle narrativene i løpet av det siste århundret. Siden begynnelsen av det 21. århundret har filmer om ekte pandemier og fantasifulle zombiekatastrofer fått en stadig større popularitet. Den filmatiske fremstillingen har utviklet seg fra å fokusere på lokale utbrudd til en forestilling om å kontrollere kjente sykdommer, og videre til en global, ukontrollerbar pandemi av ukjent opprinnelse. Narrativene i disse filmene har skiftet fra å identifisere og løse sosiale problemer til en følelse av fortvilelse og aksept av USAs svikt til å oppfylle sitt historiske samfunnskontrakt. Filmene gjenspeiler og driver utviklingen innen amerikansk kapitalisme, som i stadig større grad prioriterer individet og familiene over fellesskapet og det offentlige gode. I dag reduserer sykdomsfilmer menneskelige forskjeller og forestiller seg en utopisk ny verdensorden som fremmer behovene til den moderne amerikanske kapitalismen. Disse filmfortellingene har også formet reaksjonene på Covid-utbruddet og forsterket ansvaret hos enkeltindividene.
