Fencing, Form and Cognition on the Early Modern Stage

I "Fencing, Form and Cognition on the Early Modern Stage" undersøkes hvordan dramatikere, i sin søken etter uttrykk og form, hentet inspirasjon fra feiingens teori og praksis. Boken argumenterer for at disse kunstnerne tok i bruk fysiske signaler og strukturelle elementer fra feikunst for å berike scenekunstens estetikk. Ved å illustrere alternative historiske perspektiver på trening i vurderingsevne, bidrar forfatteren med innsikter som har relevans også for moderne pedagogiske sammenhenger. Gjennom en grundig analyse av både historiske og formelle aspekter ved skuespill og feiemanualer, avdekker boken tidligere oversette strategier for undervisning i timing. Den graver dypere inn i en lite utforsket arkiv av italienske, engelske og tyske feitekster, som gir eksplisitte instruksjoner for undervisning i tempo og vurdering. Dette arbeidet setter en ny standard i forskningen om Shakespeare og Jonson, og gir en ny forståelse av hvordan utnyttelse av timing og pacing har påvirket karakterutviklingen og plottet i deres dramatiske verk. "Fencing, Form and Cognition on the Early Modern Stage" bringer dermed nye perspektiver til lyset i studiet av tidlig moderne teater, og viser hvordan kunnskap fra feikunst kan avdekke skjulte lag i litteraturen fra denne epoken.