Holly Langstaff undersøker den betydningsfulle franske tenkeren Maurice Blanchots skrifter fra 1940-tallet og frem til hans senere verk på 1980-tallet. Boken fremhever Blanchots stadig viktige rolle i dagens filosofiske debatt, spesielt når det gjelder teknologi, post-humanisme og økologisk tenkning. Langstaff illustrerer hvordan Blanchots tenkning har utviklet seg betydelig fra 1940-årene til 1980-årene, noe som understreker hans innflytelse på sentrale skikkelser innen 1900-tallets franske filosofi, inkludert Jacques Derrida, Michel Foucault og Bernard Stiegler. Forfatteren argumenterer for Blanchots vedvarende relevans i 2000-tallets debatter innen litteraturteori og kritikk. Videre setter Langstaff Blanchots fiksjonelle og kritiske verk inn i konteksten av hans forståelse av kunst som techne, basert på Martin Heideggers filosofi. Til tross for at Blanchot følger Heideggers syn på at skriving er en form for techne, avviser han å be om frelse.
