I begynnelsen av det 21. århundre har akademiske studier og politiske debatter om islam og muslimske samfunn i stor grad dreid seg om islams evne til å tiltrekke unge muslimer til anti-moderne bevegelser. Mange har ført den islamske militansen, samt den generelle sosioøkonomiske og politiske stillstanden som oppleves i enkelte muslimske samfunn, tilbake til islamske teologiske eller juridiske retningslinjer. Likevel er den islamske lærdomstradisjonen preget av stor pluralisme, og dagens ledende islamske autoritetsstrukturer utvikler konkurrerende begreps- og metodetilnærminger med ulik evne til å engasjere seg i samfunnsendringer. Denne boken tar for seg de nye islamske autoritetssentrene som oppstår i Vesten. Den utgjør et betydelig bidrag til vår forståelse av pluraliteten i den islamske tradisjonen i moderne tid, noe som hjelper til med å motvirke den dominerende fortellingen om et uunngåelig sammenstøt mellom sivilisasjoner. Boken presenterer bevis på stor kreativ energi innen mange islamske læremiljøer.
