I denne grundige utforskningen av den filosofiske ideen om 'verden' og dens forhold til det posthumane subjektet i Samuel Beckett's korte prosa, gir Jonathan Boulter leseren en innsiktsfull tilnærming til Beckett's fremstilling av det menneskelige, mer presist det posthumane, subjektet. Beckett's korte tekster er kjent for sin kompleksitet, men de er samtidig dypt fascinerende. Denne fascinerende vanskeligheten oppstår fra Beckett's radikale avvik fra tradisjonelle konsepter om mennesket. Hans korte tekster presenterer i stedet et bilde av en eksistens som kan være posthum, eller som til slutt overskrider kategoriene for liv og død. Til tross for denne avviklingen, befinner fortellerne seg fremdeles i materielle, gjenkjennelige rom. Boken undersøker hva forestillingen om 'verden' kan bety for et subjekt som ser ut til å ha trådt inn i et materielt, til og med økologisk, rom som overskrider kategoriene for liv og død, værende og verden. Boken gir en nyansert filosofisk lesning av Samuel Beckett og omarbeider forståelsen av Beckett i relasjon til det posthumane, noe som bidrar til en dypere innsikt i hans arbeid.
