Denne boken er den første omfattende studien av Seamus Heaneys dialog med den romerske poeten Virgil, som har vært en av Heaneys viktigste litterære forbilder. Rachel Falconer utforsker dybden av Heaneys forhold til Virgils verk og hvordan dette samspillet har påvirket hans egen poetiske praksis. Gjennom grundig analyse tilbyr Falconer innsikt i hvordan klassisk poesi har formet moderne litteratur, samt det tidløse spørsmålet om hva som virkelig utgjør god poesi.
