Hvordan bidrar regjeringer til å øke offentlig fiendtlighet mot statlige institusjoner? Og hvilke konsekvenser har det å underminere staten som en strategi for politisk endring? I boken "State Atrophy in Syria" utforskes dette temaet grundig, med fokus på hvordan tilegnelsen av statlige institusjoner av offentlige tjenestemenn begrenser det offentlige rom for å kreve ansvarlighet fra regjeringen, uten å måtte utfordre staten eller dens institusjoner. Dette skaper viktige avveininger for samfunnet. Det syriske eksemplet viser at underminering av statlige institusjoner ikke førte til avsettelse av diktaturen, men derimot ga kontinuerlige fordeler til Assads utenlandske allierte, Russland og Iran, samt førte til en uforholdsmessig økning i predatory praksiser mot befolkningen. Etter hvert som Syria fortsetter å spille en strategisk rolle på den politiske verdensscenen, gir boken en grundig oversikt over landets tragiske tiår og trekker ut lærdommer for forholdet mellom stat og samfunn, både i Syria og andre steder.
