Sufisme, den åndelige, mystiske og esoteriske dimensjonen av islam, opplever en fornyelse i det 21. århundre. Karismatiske sufimester har klart å revitalisere sine språk og tilnærminger, noe som tiltrekker seg nye disipler og overskrider tidligere kulturelle og geografiske rammer. Denne boken utforsker utvoksten av sufisme i Vest-Europa, med særlig fokus på Frankrike og Italia, basert på omfattende empirisk forskning som inkluderer deltakende observasjon i fire sufireder. Forfatteren belyser ulike former for hybridisering mellom den islamske-sufiske tradisjonen og vestlige esoteriske diskurser, spesielt Guenonian-Tradisjonalisten og New Age-diskursen. Disse hybridiseringene fører ofte til skapelsen av nye doktriner, ritualer og organisasjonsstrukturer, og frembringer varierte universelle diskurser som gir uttrykk for forskjellige sufipolitikker i Europa, inkludert en mangel på interesse på grunn av en nært forestående eskatologi, offentlig engasjement og metapolitisk elitisme.
