I boken "Swedish Military Intelligence" presenterer Gunilla Eriksson et banebrytende teoretisk rammeverk for forskning på etterretning og anvender det specifikt på den svenske militære og sikkerhetsdirektoratet (MUST). Eriksson utfordrer vår tradisjonelle oppfatning av etterretning som nøye innsamlede data og objektiv sannhet. Hun argumenterer for at det finnes skjulte aspekter ved etterretningsanalyse som må avdekkes og kritisk vurderes. Gjennom en grundig tosidig studie undersøker hun karakteren av etterretningskunnskap og den sosiale konteksten der dette kunnskap produseres. Eriksson fremhever et implisitt rammeverk som kontinuerlig påvirker hvordan kunnskap utvikles; hvilke data som anses som relevante, hvordan disse dataene tolkes, og den spesifikke sosiale og språklige konteksten innen organisasjonen, preget av uformulerte normer og bestemte prosedyrer. Boken stiller spørsmål ved om disse konvensjonene hemmer eller hindrer etterretningsvurderinger, noe som er en essensiell analyse gitt historiens erfaringer.
