I "Swedish Military Intelligence" tar Gunilla Eriksson et nytt blikk på hvordan vi forstår etterretning. Hun utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av etterretning som nøyaktig innsamlede data og objektiv sannhet. Eriksson hevder at det finnes skjulte aspekt ved etterretningsanalyse som må avdekkes og kritisk vurderes. Denne todelte studien undersøker både karakteren av etterretningskunnskap og den sosiale konteksten der denne kunnskapen blir produsert, med fokus på den svenske militære og sikkerhetsdirektoratet (MUST) som et case-studie. Hun fremhever at det finnes en implisitt ramme som kontinuerlig påvirker produksjonen av kunnskap. Dette innebærer hvilke typer data som anses som relevante, hvordan denne dataen tolkes, samt den spesifikke sosiale og språklige konteksten innen organisasjonen, som omgir uformulerte normer og bestemte prosedyrer. Eriksson stiller spørsmål ved om disse konvensjonene hemmer eller hindrer etterretningsvurderinger; en viktig analyse gitt at historien har vist oss at slike faktorer kan ha betydelig innvirkning.
