I sin bok "The Artifice of Affect" stiller forfatterne spørsmålet om emosjonell sannhet er et skadelig litterært og kulturelt ideal. De argumenterer for at dersom vi verdsetter affektiv autentisitet, kan dette føre til at individer utvikler en homogenisert selvoppfatning og blir presset til å følge etablerte moralske normer. Når emosjonell sannhet settes i fokus som den primære verdien i litteraturen, kan litterære verk ofte bli redskap for konformitet. Boken undersøker denne risikoen gjennom en rekke amerikanske realistiske tekster fra perioden etter krigen og frem mot slutten av det 20. århundret. Verkene til forfattere som James Baldwin, Saul Bellow, John Cheever, Kathleen Collins, Paula Fox, Ralph Ellison, og Richard Yates gir skarpe kritikker av de estetiske og sosiale kravene knyttet til ekte følelser. Hovedargumentene i denne boken søker å rekonstruere forståelsen av emosjonelle prosesser som sidestilte konstruksjoner, som ikke bør vurderes ut fra statiske idealer om nøyaktighet, legitimitet eller sannferdighet.
