I boken "The Desert in Modern Literature and Philosophy" presenterer Aidan Tynan en provoserende nyvurdering av sentrale forutsetninger innen økokritikk og miljøhumaniora. Han fremhever ørkeners og ødelandets betydning i litteraturen siden romantikken og argumenterer for at ørkenen har vært et viktig symbol på de kulturelle bekymringene rundt rom og plass i antropocen. Tynan undersøker hvordan Nietzsches advarsel om at 'ørkenen vokser' har blitt videreført av tenkere som Heidegger, Derrida og Deleuze i deres kritikk av moderniteten. Videre ser han på hvordan ørkenen har fungert som et rom for lengsel, der den vestlige forestillingen om rom og sted har fått utfoldelse, fra T.S. Eliot til Don DeLillo, fra imperialistiske reiseskildringer til postmodernisme, samt fra Det gamle testamente til sjangeren salvagepunk.
