Boken 'The Double Life of Books' tar for seg en sentral utfordring innen lesehistorie: hvordan kan man undersøke og beskrive den flyktige prosessen som den anerkjente bokhistorikeren Robert Darnton omtaler som 'indre appropriasjon'? Dette verket bringer for første gang sammen to perspektiver: den såkalte 'vanlige leseren', som begynte sin litterære reise som en beundrer av Dr. Seuss' 'The Cat in the Hat', og litteraturprofessoren som skriver om medienes og lesingens historie. Gjennom en reise i verdenslitteraturen skrevet på engelsk siden 1890-tallet, og basert på den nyeste forskningen innen nevrovitenskap og lesing, fungerer 'The Double Life of Books' både som en materialistisk autobibliografi som stiller spørsmål ved hva det betyr å være en levende leser i vår multimediale tidsalder, og som en inngående refleksjon over akademisk profesjonalisering. Verket reiser viktige spørsmål om grensene for disiplin og kritikk, og gir leseren en dypere forståelse av lesingens kompleksitet i dagens samfunn.
