Seljuqene, som oppsto fra nomadiske røtter som tyrkiske stammer, utviklet seg til en mektig og kulturelt produktiv kraft som strakk seg over store landområder fra Sentral-Asia til det østlige Middelhavet i perioden fra det ellevte til det fjortende århundre. Denne boken, rikt illustrert med fargebilder, diagrammer og kart, gir en grundig analyse av hvordan disse områdene under Seljuq-styret opplevde betydelige folkevandringer og en utveksling og syntese av mangfoldige tradisjoner, inkludert turkmenske, persisk-arabisk-islamiske, bysantinske, armenske, kriger- og andre kristne kulturer. Forfatterskapet viser også hvordan endringer i religiøse oppfatninger, maktideologier og livsstil i Seljuqtiden påvirket kulturell og kunstnerisk produksjon, samt urban og landlig arkitektur, monumentale inskripsjoner, kongelig titulatur og praksiser knyttet til religion og magi. I tillegg ser boken på dagens utfordringer og nye tilnærminger til bevaring av det materielle arven fra denne utstrakte perioden.
