I «Traces of the Prophets» bidrar forfatteren til forskningen som studerer islam i sammenheng med andre religioner fra sen antikk. Boken fremhever hvordan tidlige muslimer brukte hellige gjenstander og steder for å definere og diskutere islams kontinuitet med og forskjeller fra jødedommen og kristendommen. Gjennom en grundig analyse argumenterer forfatteren for at profetenes relikvier både rituelt og retorisk formet muslimske identiteter i de første århundrene av islam. Denne boka omskriver historien om hellige kropper og steder i islams opprinnelse. I stedet for å fokusere på teologiske kontroverser blant tidlige muslimer, er boken forankret i de materielle objektene og stedene som muslimer interagerte med og ‘tenkte med’ for å definere islamsk praksis og tro. Selv om de ofte har fått marginalisert plass i moderne forskning, var hellige relikvier og rom sentrale i de omstridte grensene for fremvoksende islamske identiteter. Objekter og steder, som Abrahams fotspor i Mekka og Muhammeds grav i Medina, fungerte ikke bare som arenaer for felles islamsk ritual, men også som verktøy for selvforståelse og identitetsbygging.
