Alfred Auguste Janniot (1889-1969) var en anerkjent fransk skulptør fra mellomkrigstiden, kjent for sine monumentale arbeider som både omfavner og forsterker arkitekturen, ikke bare i Frankrike, men også internasjonalt. Hans mest kjente verk, de spektakulære relieffene for Musée permanent des colonies fra 1931 og Palais de Tokyo fra 1937, har fortsatt en sterk tilstedeværelse i folks bevissthet i dag. Janniot deltok også i den storstilte utviklingen av transatlantiske linere, der han arbeidet på Île-de-France (1926) og Normandie (1935). Etter å ha mottatt Grand Prix de Rome i 1919, samarbeidet Janniot med noen av de mest prominente arkitektene på sin tid, deriblant Roger Séassal, Michel Roux-Spitz, Albert Laprade, Jacques d'Welles, Wallace Harrison, Jean Niermans og Pierre Patout. Enten det er rundede relieffer eller monumentale 'steintapeter', avspeiler hans mangfoldige verk den klassiske opplæringen han tilegnet seg ved École des Beaux-Arts i Paris, samt en overflod av kreativitet som ses tydelig ved rådhuset i Puteaux.
