I boken 'Cosmic Consciousness' presenterer R. M. Bucke en grundig utforskning av tre former for bevissthet: Enkel bevissthet, som er felles for både dyr og mennesker; selvbevissthet, som mennesker besitter og som omfatter tanker, fornuft og fantasi; og kosmisk bevissthet, som Bucke beskriver som en høyere form for bevissthet enn den som vanlig menneske har. Ifølge Bucke avslører denne kosmiske bevisstheten at universet ikke består av dødt materie som styres av ubevisste, strenge og uintenderte lover. I stedet viser det seg å være helt immaterielt, åndelig og levende. Han argumenterer for at døden er en absurditet, og at alt og alle har evig liv. Universet er identisk med Gud, og Gud er likt universet, samtidig som ingen ondskap noen gang har eller vil trenge seg inn i denne helhetlige virkeligheten. Selv om mye av dette kan virke absurd sett fra selvbevissthetens synsvinkel, mener Bucke at det likevel er ubestridelig sant. Boken ble først publisert i 1901 og har siden den gang blitt ansett som et klassisk verk og et mesterverk innen forfatterens livsverk.
