I boken «Edvard Munch» av Arne Eggum undersøkes den utrettelige selvavsløringen i Munchs kunst, som ikke bare gjenspeiler den unike naturen til kunstneren, men også den historiske epoken han representerer. Munchs arbeid er en åpenbaring av det private, et uttrykk for følelser og tanker som ble presentert for offentligheten i all sin styrke. Et sentralt begrep i Munchs kunstverk er «Livets frise», en serie dypt personlige bilder som formidler en eksistensiell melding. Munch fanget de smertefulle erfaringene knyttet til kjærlighet, angst og død lenge før han malte dem. Arne Eggums arbeid fokuserer på forholdet mellom Munchs egne 'poetiske' tekster og motivene i «Livets frise». Gjennom en sammenstilling av disse elementene tilfører Eggum en viktig dimensjon til vår forståelse av Edvard Munchs kunst.
