Kan nye styringsformer, som offentlig-private partnerskap, interessentkonsultasjoner og nettverk, fremme effektiv miljøpolitikk samtidig som de øker den deliberative og deltakende kvaliteten? Boken argumenterer for at det har vært en deliberativ vending både i akademisk forskning og politisk praksis, noe som har resultert i en revitalisert interesse for deliberativt demokrati i kombinasjon med krav om novellete former for offentlig-privat styring. Ved å knytte teori til praksis, undersøker bidragsyterne kritisk legitimiteten og effektiviteten til disse nye styringsformene gjennom en rekke casestudier om klima, skogbruk, vann og mattrygghet fra lokale til globale nivåer. "Environmental Politics and Deliberative Democracy" vil appellere til forskere, både på avansert undergraduate- og postgraduate-nivå, samt forskere innen miljøpolitikk, internasjonale relasjoner, miljøstudier og statsvitenskap. Boken vil også være av interesse for praktikere som er involvert i den faktiske utformingen av miljøpolitikk.
