Denne omfattende håndboken bidrar til et voksende forskningsområde ved å presentere en inngående diskusjon av infrastruktur som et sosialt fenomen. Den samler ulike perspektiver for å belyse den nåværende 'infrastrukturvendingen' og vurderer politiske og forskningsmessige utfordringer knyttet til moderne former for infrastrukturell utvikling. Håndboken gir banebrytende innsikter i feltet ved å utforske infrastruktur som et analytisk begrep. Den tydeliggjør og utvider betydningen av et infrastrukturelt perspektiv innen akademiske og politiske debatter. Et tverrfaglig mangfold av bidragsytere gir en ambisiøs analyse av infrastrukturer og byer, med kapitler som omhandler transformasjonene av tradisjonelle, nettverksbaserte infrastruktursystemer; nye forståelser av hvordan infrastruktur har betydning; sosio-tekniske prosesser knyttet til infrastrukturutvikling; former for sosial vold som involverer infrastrukturelle prosjekter; og infrastrukturess rolle i menneskeskapte press på biosfæren.
