I anledning av Verdensarvkonvensjonens 50-årsjubileum reises det spørsmål om konvensjonens suksesser og mangler. Denne aktuelle boken samler perspektiver fra både juridisk og kulturarv-forskning for å undersøke konvensjonen og dens implementering gjennom en ny vinkel på etterlevelse. Boken utfordrer den rådende oppfatning om at forvaltning av verdensarven er en ikke-regulerende, insentivbasert oppgave med begrensede sanksjonsmuligheter. Ved å kombinere teoretiske perspektiver med dyp teknisk analyse og historisk forskning, drøfter boka Compliance-spørsmålet gjennom en grundig analyse av 12 forskjellige kasus. Den analyserer tidligere verdensarvsteder som Arabian Oryx Sanctuary i Oman og Dresden Elbe Valley i Tyskland, samt truede steder som Great Barrier Reef i Australia, Hampi-monumentene i India og Everglades nasjonalpark i USA. Kapitlene sporer utviklingen og bruken av sentrale mekanismer for manglende etterlevelse, som reaktiv overvåking.
