Praksisen for væpnet konflikt har gjennomgått betydelige endringer det siste tiåret. Denne forskningshåndboken, med bidrag fra fremtredende eksperter innen juss, regjering og militærvesen, tar for seg de juridiske implikasjonene av fjernkrigføring og dens betydning for både stridende, sivile, beslutningstakere og internasjonale jurister. Håndboken har et hovedfokus på lovligheten av ulike former for fjernkrigføring, inkludert målsøking med droner, cyberangrep og autonome våpen. Hvert kapittel gir en overbevisende innsikt som går utover de standard og reaksjonære kritikkene av disse teknologiutviklingene. Nåværende antagelser om fjernkrigføring blir utfordret og diskutert fra en rekke internasjonale perspektiver, som omhandler regulering av maktbruk, humanitærrett, strafferett og menneskerettigheter. Bidragsyterne vurderer de vesentlige trekkene ved gjeldende krigføringsreguleringer og tester deres kapasitet til å kontrollere disse nye teknologiene. Det foreslås også muligheter for fremtidig utvikling av lovgivning for å regulere grensene for moderne krigføring.
