Denne banebrytende boken samler perspektiver fra politisk filosofi og komparativ sosialpolitikk for å diskutere generasjonsrettferdighet. Forfatterne bringer nye innsikter om forutsetningene for å utforme bærekraftige og inkluderende politiske tiltak for hele samfunnet. De avdekker mulighetene for å støtte egalitære prinsipper i et aldrende samfunn gjennom balanserte generasjonsvelferdsavtaler. Velferdsstater er i stor grad strukturert rundt sosiale risikoer som oppstår i distinkte faser av menneskelivet, inkludert barndom, arbeidsalder og alderdom. Gjennom empirisk analyse av årsakene til og konsekvensene av sosialpolitikk i et stort antall land viser forfatterne at balanserte generasjonsvelferdsavtaler - der aldersrelatert sosial beskyttelse fordeles mer jevnt på tvers av livets ulike faser - er til fordel for alle aldersgrupper, og dermed bidrar til sosial rettferdighet og bærekraften i velferdsstaten. Forfatterne tilbyr en kombinasjon av beskrivende dataanalyse og.
