I sin tidløse bok 'Not the Way it's Supposed to be' gjenoppliver Cornelius Plantinga en gammel bevissthet som har blitt glemt eller endret i løpet av de siste tiårene. Tidligere var bevisstheten om synd vår skygge; kristne hatet synden, fryktet den, flyktet fra den og sørget over den. I dag har imidlertid skyen av synd blitt mindre lysende i vår bevissthet. Selv forkynnere, som en gang tydelig viste sinne over menighetens synder, omtaler nå synd i en mumlende tone. Plantinga presenterer den eldgamle læren om synd på en lettfattelig måte, og trekker på en rekke bøker, filmer og andre kulturelle ressurser. Med en jevn og flytende prosa beskriver han hvordan synd korrumperer det som er godt, og hvordan slik korrupsjon sprer seg. Han diskuterer den parasittiske karakteren av synd og de ironiene og påfunnene som oppstår som følge av denne egenskapen. I tillegg utforsker han forholdet mellom synd, villfarelse og avhengighet. Videre beskriver han to klassiske 'holdninger' eller bevegelser av synd – angrep og flukt. I epilogen minner han oss om at hva vi sier om synd også skaper et skarpere blikk for de dypere sannhetene i livet.
