Evangeliet etter Thomas, som ble oppdaget i 1945, har blitt beskrevet som det mest betydningsfulle kristne verket som er funnet i moderne tid. Det blir ofte ansett som en unik selvstendig kilde til den tidlige kristendommen og gir bevis for den nåtids populære oppfatningen av at denne perioden var preget av stor variabilitet og mangfold. I motsetning til denne oppfatningen, fremfører Mark Goodacre argumentet om at Thomas ikke er en tidlig, uavhengig kilde, men snarere bygger på de synoptiske evangeliene som kildegrunnlag. Gjennom sin analyse argumenterer han for at Thomas ikke gir en klar narrativ, men heller samler en gåtefull samling av mystiske og konsise utsagn som har som mål å forstyrrer og påvirke leseren. Goodacre underbygger sine synspunkter med opplysende analyser og grundige sammenligninger mellom Thomas, Matteus og Lukas.
