I en tid preget av økende fokus på globalisering, har det oppstått varierte tilnærminger til globalhistorie som har satt sitt preg på både historiefaget og måten vi skriver historie på. Denne forskningen har ofte en tverrfaglig tilnærming, og tar gjerne for seg flere historiske perioder. Fra sitt utgangspunkt i økonomisk og politisk historie har den de siste ti årene også omfavnet kulturhistoriske emner. Denne brede perspektivutvidelsen har utvilsomt fungert som en vekker for et historiefag som tradisjonelt har vært nært knyttet til nasjonal og europeisk historie. Tilnærmingen kan beskrives som «komparativ verdshistorie». I debatten om globale historiske tilnærminger blir denne metoden ofte kontrastert med «globalhistorie», der hovedfokuset er på global utveksling og dialog. Selv om skillet mellom disse tilnærmingene kan være overdrevet, er det fortsatt klart at vektleggingen av sammenligning skiller dem fra hverandre. Dette arbeidet gir innsikt i de komplekse sammenhengene og dynamikkene i en verden i stadig endring.
