Eidsivatinget, ifølge sagaene, ble innstiftet på Eidsvoll i 1022 av Olav 2 Haraldsson, kjent som Olav den hellige. Dette historiske lagtinget var ett av de fire lagtingene i Norge og ble avholdt på Eidsvoll frem til 1620. Etter at de norske lagtingene fra middelalderen ble avskaffet i 1797, ble de gjenopprettet i 1887, og Eidsivatinget har vært en viktig appelldomstol siden den gang. Boken undersøker om det finnes en kontinuitet fra det middelalderske Eidsivatinget til den moderne lagtingsstrukturen vi kjenner i dag. Gjennom en rekke bidrag blir leseren ledet gjennom 1000 år med norsk rettshistorie, hvor tingtradisjonen utvikler seg fra tidlig middelalder til en sentral del av det norske styringssystemet i høymiddelalderen. Denne tradisjonen opprettholdt sin betydning i flere hundre år, men opplevde en nedgang fra 1600-tallet, spesielt i løpet av 1700-tallet. Etter 1814 begynte tingtradisjonen å få en form for renessanse, men med nye funksjoner og former som avvek fra middelalderen. I en tid preget av digitalisering ser vi for oss at nye endringer vil kunne påvirke denne verdifulle tradisjonen.
