I 'Ein, ingen og hundre tusen' (1926) inviterer Luigi Pirandello leseren til å utforske de dype avgrunnene av menneskelig identitet og selvoppfatning. Hovedpersonen Vitangelo Moscarda opplever en eksistensiell krise etter å ha oppdaget at nesen hans er skjev, noe som får ham til å stille spørsmål ved sin egen virkelighet og eksistens. Gjennom denne surrealistiske og humoristiske monologen presenterer Pirandello et skarpt og nyansert blikk på livet som et narrespill, der identitet er skjør og ofte i forandring. Romanen er et symbol på Pirandellos litterære genius, og blir ansett som et av hans mest konsise og klare uttrykk for sitt eksistensialistiske syn. Den ble skrevet over en periode på 19 år, i løpet av hvilken han utviklet noen av sine mest kjente verk. Pirandello, ofte sammenlignet med Samuel Beckett, har en uutslettelig plass i 1900-tallslitteraturen, og hans språk er både filosofisk og tilgjengelig, rik på refleksjoner fra hans sicilianske opprinnelse. Dette mesterverket er nå tilgjengelig i SKALDs klassikarar, en serie som presenterer tidløse verk i en ny og frisk nynorsk språkdrakt, ment for å glede leserne.
