I 1946 forlater Amerigo sitt nabolag i Napoli og går ombord på et tog. Sammen med tusenvis av andre barn fra sør, reiser han over hele Italia for å tilbringe noen måneder hos en norditaliansk familie. Dette er en del av et initiativ fra det kommunistiske partiet, som har som mål å berge de små fra elendigheten etter den siste krigen. Med undring og nysgjerrighet, i en alder av syv år, gir Amerigo oss et unikt innblikk i et Italia som reiser seg fra ruinene av krigen, som om vi ser landet for første gang. Gjennom hans øyne opplever vi en rørende fortelling om separasjon og smerte, en uunngåelig del av å vokse opp. Amerigos opplevelser gir oss en dypere forståelse av hvordan kjærlighet og tap formet generasjoner under vanskelige tider.
