Eit nytt namn; Septologien VI-VII avsluttar det storslagne verket om kunstmålaren Asle, som lever eit tilbaketrukket liv på Dylgja, nord for Bjørgvin. Her har han minimal kontakt, om nokon, med omverda, bortsett frå grannen Åsleik, som er ungkar og lever som fiskarbonde. I den nærliggjande byen Bjørgvin bur det ein annan kunstmålar ved namn Asle. Dei to mennene, som har eit dypt vennskap, kan på fleire vis betraktast som dobbeltgjengarar; dei representerer to sider av det same livet. Fortellerstemmen, som er en av Asles nære venner, forbereder seg på en juleutstilling ved Galleri Beyer. Men livet tar en dramatisk vending når han finner sin venn Asle kollapset i snøen som følge av alkoholmisbruk. Asle blir innlagt på sykehus, og fortelleren tar ansvar for å ta seg av hunden hans, samtidig som han reiser fram og tilbake til Bjørgvin gjennom snødekte veier. I denne tredje delen av «Septologien» nærmer julaften seg, og det er tid for tradisjonell lutefiskmiddag som Åsleik og Asle deler. Måltidet er preget av stillhet, med Asle som kjenner seg kraftløs og utbrent fra maleriet. I en simbolsk handling rydder han bort alt av malersaker og leverer de siste maleriene til Galleri Beyer. Gjennom tilbakeblikk utforsker vi livet til de to Aslane, hvor Asle møter den livslange kjærligheten i Ales, finner sin vei inn i den katolske tro, og opplever en form for indre ro. Dette verket utforsker dybden av vennskap, kunst og eksistensiell refleksjon.
