Novellesamlingen 'Eksil og kongerike' utgitt i 1957, er det siste skjønnlitterære verket som ble publisert mens Albert Camus var i live. Arbeidet med samlingen begynte i 1952, og utgivelsen kom samtidig med at han ble tildelt Nobelprisen i litteratur. I denne mesterlige samlingen får leseren et innblikk i de dype spørsmålene som omhandler menneskets identitet og tilhørighet, alt presentert innenfor realistiske og gjenkjennelige hverdagsscenarier. Camus benytter seg strategisk av allegoriske og symbolske elementer for å utforske den menneskelige jakten på mening, og han fanger en underliggende følelse av eksil som preger hovedpersonene. Hver novelle gir et unikt perspektiv på livet, samtidig som de belyser den universelle lengselen etter tilhørighet og forståelse.
