En plads blandt de lærde utforsker teologiens vitenskapelighet i en tid hvor dens posisjon har blitt utfordret. I de første århundrene av europeiske universiteters eksistens ble teologi ansett som fagets krone, kjent som 'vitenskapenes dronning'. De fleste andre disipliner ble sett på som støttefag, enten for å fremheve teologiens særegenhet eller som komplementære, teoretiske og praktiske fag (kalt 'artes liberales'). Imidlertid har fremveksten av naturvitenskapene, en gradvis sekularisering og en generell skepsis til humanistisk forskning forandret teologiens status. Nå oppfattes teologi av mange som et fremmedelement ved moderne universiteter, hvor det ikke anses for hensiktsmessig å utvikle religiøse ideer eller fungere som leverandør til spesifikke religioners lære. Men hva tenker teologene selv? Hvordan definerer de sin vitenskapelighet, og hvordan sammenligner de den med andre disipliner som religionsvitenskap, filosofi, psykologi, sosiologi, lingvistikk og historie? Boken gir en grundig debatt om disse temaene, og åpner for en dypere forståelse av teologiens plass i vår moderne verden.
