Gammeldansk Bibel representerer en viktig milepæl i dansk litteraturhistorie som en oversettelse av Bibelen fra middelalderen. Denne oversettelsen omfatter de første tolv bøkene av Det gamle testamente, og er således et betydningsfullt bidrag til den danske kulturarven. Den originale teksten er bevart i et håndskrift datert til slutten av 1400-tallet, som nå oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek. Dette håndskriftet har vært kjent siden midten av 1700-tallet, og det er den eldste kjente danske bibeloversettelsen, noe som vitner om at det allerede før reformasjonen var en aktiv interesse for bibeloversettelser i Danmark. Tilblivelseshistorien bak Gammeldansk Bibel er imidlertid fortsatt et mysterium; opphavspersonen, stedet for fremstillingen, og bruken av verket forblir ukjente. Siden det ble kjent, har manuskriptet vært gjenstand for diverse studier, særlig innen språkhistorie. Det anses som et viktig dokument fra språkhistorisk perspektiv, og har derfor vært gjenstand for grundig utforsking.
