I boken "Ingen Jesus uden Paulus" belyser forfatteren betydningen av Paulis rolle i forståelsen av Jesus og kristendommens utvikling. Det påpekes at vår kunnskap om Jesus er basert på andrehåndsberetninger, ettersom Jesus ikke etterlot seg noe skriftlig. Den historiske betydningen av Jesus er derfor formet av dem som nedtegnet hans liv og lære, og ingen av forfatterne i Det Nye Testamente var øyenvitner. Den tidligste representanten for kristendommen, vi kjenner til, er Paulus, som skrev sine brev på 50-tallet. Det er hans unike tolkning av troen på Kristus som vant frem i kirken. Paulus' teologi preger også evangeliene i Det Nye Testamentet, som hver for seg forsøker å formidle betydningen av den oppstandne Jesus i konteksten av hans jordiske liv. Alle de fire evangeliene trekker sterkt på Paulis forståelse av Kristustroen, noen i samsvar, mens andre står i delvis motstrid. Boken oppfordrer leserne til å reflektere over denne viktige sammenhengen mellom Paulus og forståelsen av Jesus.
