Lisbeth Smedegaard Andersen utforsker i sin bok hvordan troen har vært en kontinuerlig tilstedeværelse i hennes liv, fra barndommens tidlige fornemmelser til voksenlivets mer bevisste overbevisninger. Troen, som formes av menneskelige relasjoner og livets hendelser, utvikler seg gjennom det vi leser, hører og opplever. Den blomstrer i møter med andre, i samtaler og i den kraften som ligger i fortellinger. Andersen trekker paralleller til poesiens natur, og viser hvordan troen også krever evnen til å se bortom det umiddelbare. Det handler om å ane det større, som ligger bak hver enkelt av oss, og om undringen og ærefrykten som hver dag minner oss om det dyrebare livet vi har fått betrodd.
