I romanen 'Idiot' utforsker Dostojevskij for første gang det intense bildet av en positiv helt, noe han gir liv til gjennom karakteren Fyrst Mysjkin. Denne karakteren er en kompleks kombinasjon av Kristi egenskaper og barnlig uskyld, hvor hans indre fred grenser til naivitet. Han står overfor den bitre virkeligheten av menneskelig nød, og i et samfunn preget av egeninteresse og destruktive lidenskaper, oppfattes Fyrst Mysjkin som en idiot. I en verden hvor skjønnhet blir forvrengt av urene tanker, fremstår han som hjelpeløs, til tross for sin indre prakt. Gjennom Mysjkins øyne formidler Dostojevskij den tankevekkende ideen om at 'skjønnhet skal frelse verden', og i denne idealistiske kampen bringer Mysjkin lys til et ellers mørkt samfunn.
