I 'Idiot' presenterer Fjodor Dostojevskij for første gang en kompleks og lidenskapelig fremstilling av en positiv helt, så som denne helten er ment å oppfattes. Prins Mysjkin er et fascinerende sammenstøt av Kristus-lignende kvaliteter og barnslig uskyld, hvor han utstråler en tilstand av fred som grenser til naivitet, og hans manglende evne til å ignorere lidelsen rundt seg. I en verden der mennesker er besatt av egeninteresse og destruktive lidenskaper, fremstår Mysjkin som en «idiot». Dostojevskij skildrer en sosial virkelighet der skjønnheten er tilslørt av urenhet i menneskers tanker, noe som gjør Mysjkin både vakker og hjelpeløs. Gjennom Mysjkins øyne argumenterer Dostojevskij med et slående utsagn: 'Skjønnhet vil redde verden!', og i hans nærvær blir tilværelsen lysere og mer meningsfull.
