I livet, enten vi lever en dag eller et helt århundre, forblir det sentrale spørsmålet uendret: Hva gir livene våre mening? Det konstante presset om å konkurrere med andre som ser smartere, vakrere eller mer vellykkede ut, kan føre til misunnelse og skuffelse, noe som gjør oss ulykkelige. Det er umulig å forbli passiv og legge skylden på omstendighetene, ettersom dette ofte oversees i begrepet 'handling'. Mennesker kan møte tragedier og innerst inne måtte bearbeide disse opplevelsene, men det er viktig å unngå å falle inn i selvforakt eller skyldfølelse. Jo mer vi prøver å opprettholde livets integritet, desto mer kan vårt perspektiv virke forvrengt og absurd. Det er nødvendig å regelmessig minne oss selv på positive synsvinkler for å endre vårt forhold til livet. Vi kan se på våre motstandere som utmerkede lærere og føle takknemlighet for den sjeldne muligheten til å øve oss i tålmodighet. Gjennom praksis og utvikling kan vi gradvis redusere våre negative følelser og vokse.
